Kvinner i skogbruket i Afrika

Kvinner bidrar i betydelig grad til agroforestry-systemer i utviklingsland i Afrika. Men på grunn av kulturelle, sosiale, økonomiske og institusjonelle forskjeller blir kvinner ofte forhindret fra å delta i skogplanting. Til tross for at kvinner har spesialisert kunnskap om skogressursene, er det i praksis få som oppmuntres til å delta i skogbruket. Man går dermed glipp av viktige ressurser som kan bidra til husholdningenes velferd og matsikkerhet.

Roller og praksis

Noen av de vanligste agroforestry-metodene er fôrproduksjon, jordforvaltning, frukt- og grønnsaksproduksjon samt treplanting. Fôr- og jordforvaltning er nyere innslag blant disse metodene. Proteinrike busker dyrkes og brukes som fôr til husdyr. For å forvalte jorden på en bedre måte økes fruktbarheten og derigjennom matsikkerheten. Treplanting, frukt- og grønnsaksproduksjon er imidlertid metoder som lokalbefolkningen har praktisert lenge. Områder har blitt plantet med trær som etter hvert har blitt til produkter som for eksempel møbler og ved.

Skogbruk blir i de fleste lokalsamfunn ansett som et mannsdomene. Kvinner vinner deltar som regel i aktiviteter som kaster mindre av seg økonomisk. For eksempel høsting av frukt og grønnsaker og sanking av medisinske ressurser fra skogen. Men disse aktivitetene er også viktige for husholdningene. Kunnskap om skogens produkter er spesielt nyttig under matvarekriser. Kvinners deltagelse i frukt- og grønnsaksproduksjon begrunnes også ut fra at dette krever minimalt arbeid. Kvinner og menn deltar i like stor grad i fôr-, jord- og skogsdyrking, men mangel på jord og arbeidskraft hindrer kvinner i å plante like mange busker og trær som menn. Det er imidlertid kvinnene som har hovedansvaret for å plante og forvalte fôrbusker til husdyrene. Ved å øke husdyrproduksjonen kan kvinnene øke inntektene til husholdningene og dermed også matforsyningen.

Ulemper for kvinner

I deler av Afrika er det nesten utelukkende menn som har rettigheter til jord og trær. Dette gjør det vanskelig, nærmest umulig, for kvinner å involvere seg i treplanting. Trær som har høy verdi tildeles vanligvis menn, mens i enkelte deler av Afrika er det noen trearter som anses som «kvinnetrær» og derfor tildeles kvinner. Dette varierer imidlertid fra samfunn til samfunn. Også når det gjelder utdanning og opplæring, er kvinner dårligere stilt. I tillegg begrenses kvinners tilgang til den teknologiske utviklingen innenfor skogbruk. I stedet blir de tvunget til manuelt skogsarbeid. Kulturelle skikker vil ofte forsterke mannsdominansen innenfor skogbruk og dermed gjøre kvinnene enda dårligere stilt.

Mulige løsninger

For å øke kvinners deltakelse i skogbruk må beslutningstakere hensynta kvinners betydning for agroforestry, og bidra til å utforme en politikk som kommer kvinnene til gode. Ved å utjevne kjønnsforskjellene vil kvinner få bedre tilgang til informasjon, teknologi, utdanning og andre ressurser som kan bidra til å forbedre deres ferdigheter innenfor dette området. Kvinner må også få bedre tilgang til finansiering og kreditt slik at de kan utvikle bedrifter, og bidra til å bedre de økonomiske forholdene i husholdningene.

Better Globe Forestry anerkjenner kvinners rolle innenfor agroforestry. Mange kvinner ansettes på tre-plantasjene, og de får også mulighet til å delta i mikrofinansieringsordninger, skaffe seg kreditt og forsørge husholdningen. Better Globe Forestry etterstreber likestilling ved alle ansettelser. For eksempel er lederen for finansinstitusjonen K-Rep Fedha Services Limited (KFS) en kvinne. KFS har også flere kvinnelige teamledere. Når kvinnene gis muligheten til å lykkes utvikler vi et bedre og mer bærekraftig samfunn.

Better Globe Forestry erfarer at kvinnene vanligvis er mer ansvarlige med sine lønninger enn hva menn er. Derfor er mange av de midlertidige ansatte hos partnerbøndene kvinner. Det er imidlertid ikke like lett for kvinner som for menn å bli partnerbønder. Kvinnene må som regel ha tillatelse fra ektefellen eller være grunneiere, noe som vanligvis bare skjer hvis de er enker eller alenemødre. Det er vanlig at menn ikke jobber etter lønningsdagen, og når de jobber, er ofte kvaliteten på arbeidet dårlig. Kvinner er derimot mer ansvarsfulle fordi de må ta seg av familien. I tillegg har menn en tendens til å flytte fra de tørre og fattige områdene for å finne grønnere beitemarker, mens kvinnene er mer trofaste arbeidere.