Mukau (Melia Volkensii) - fra frukt til et enormt mahognitre
Mukau Plus trær
Siden arten har høy kommersiell verdi, har mye av den naturlige bestanden blitt hugget ned. De beste trærne, som er rette og sunne, har for det meste forsvunnet, og det har blitt igjen eksemplarer av dårlig kvalitet, med krokete stammer og tunge grener. Det betyr at det er vanskelig å finne frø av god kvalitet.
Det er viktig at frøene vi bruker til å plante nye trær er av høy kvalitet. Derfor høster vi bare frukt fra mukau "Plus"-trær. Disse trærne er merket for sin overlegne kvalitet og vekstfremgang, noe som øker sannsynligheten for å få tak i gode frø.
Prosessen for å utvinne frø fra Mukau-frukter og -nøtter
En mukau-frukt inneholder to til fire frø som er innkapslet i en hard nøtt. Det er vanskelig å trekke frøene ut av mukau-frukter, og det gjøres manuelt. Først fjerner vi det ytre skallet på frukten ved å slå på frukten med en trebit mens den ligger på en stein. Nøttene inne i frukten er dekket av fruktkjøtt, så vi vasker og soltørker dem i et par timer til de er rene og tørre.
Å knekke nøttene er en delikat prosess. Vanlige nøtteknekkere kan ikke brukes, siden nøttene er for harde. I stedet bruker vi en kniv eller en panga (et afrikansk verktøy med blad som ligner på en machete) og slår kniven mot en trebit for å knekke nøtten forsiktig uten å skade frøene. Deretter trekkes frøene forsiktig ut av det sprukne skallet for å unngå å skade skallet. Hvis det skjer, blir frøet kastet. Når frøene er trukket ut, knipses de av i toppen og legges i vann slik at de kan spire.
Frøene sorteres deretter i aviser/papirposer, noe som er ideelt for pusten og for å unngå sopp. Alt registreres og signeres i en tellebok med opplysninger om hvilket tre nøttene kommer fra, klokkeslett og dato, hvor frøene er plantet osv. for å holde oversikt og kontroll over hele prosessen. Herfra blir frøene plantet på den lokale plantasjen og/eller distribuert til våre andre lokasjoner.
Fra frø til frøplanter
Spiring krever et varmt og fuktig miljø. Dette miljøet kan oppnås på ulike måter, og en populær metode er bruk av såkalte propagatorer. Dette er bokser av plast som spikres fast på en treramme og fungerer som små drivhus. Etter 7 til 10 dager, med riktig stell, vil rundt 70 prosent av frøene spire. De små plantene transplanteres deretter i potter/plastposer for videre vekst. De nypukkede plantene må i første omgang beskyttes mot kulde og direkte sol, og settes i spiretunneler der de blir liggende i ca. sju dager.
Herfra blir plantene transportert over i planteskoler dekket med plast for å beskytte mot regn. Dette vil herde plantene og gjøre dem sterkere. Etter tre uker herdes plantene på friland uten plastdekke i ca. to måneder før de er klare til å plantes ut i åkeren.
Den totale prosessen med frøplanteproduksjon, fra såing til man får frøplanter av passende størrelse (30 cm høye), tar omtrent tre til tre og en halv måned. For å korte ned prosessen samler bøndene ofte inn rotskudd fra eksisterende trær og planter dem på gårdene sine. Noen ganger spirer frøene i naturen, særlig etter branner eller etter at geiter har spredt dem. Slike frøplanter kalles wildings.
Jordsmonnet er forskjellig fra sted til sted. I Nyongoro trenger vi en strengere rotutvikling og har mukau-plantene på opphøyde bed for å begrense rotutviklingen (det er ikke bra hvis røttene utvikler seg for raskt) og for å unngå å komme i kontakt med bakken der sopp kan spre seg gjennom sand. På denne måten har vi også bedre kontroll over planting og tidspunkt.
