Kiambere-plantasjen ligger i Kitui county, som har en mild topografi i et halvtørt klima med uregelmessig og upålitelig nedbør. Plantasjen dekker et område på ca. 300 hektar og ligger ved bredden av Kiambere-dammen, en av 7-Forks vannkraftdammene. Jordsmonnet i området består hovedsakelig av sandholdig leirjord med et sandinnhold på 70-80 prosent, noe som betyr at det ikke bare er svært eroderbart, men også at det har et høyt perkolasjonspotensial. Det siste betyr at regn lett kan trenge ned i dypere jordlag, forutsatt at jordoverflaten er gunstig. Den opprinnelige naturlige vegetasjonen i området er Commiphora-Acacia-busk, med flere andre arter og enkelte store trær, hvorav Adansonia digitata(baobab) er det mest iøynefallende. Melia volkensii(mukau) og Acacia senegal(gummi arabicum) hører til denne vegetasjonstypen. For å få et bedre innblikk i plantasjens økologiske fordeler, følger nedenfor en beskrivelse av området før og etter etableringen av plantasjen.
Før plantasjen
Før plantasjen ble etablert, var det massiv jorderosjon på grunn av menneskeskapte aktiviteter som dyrking og kullbrenning, og jorda ble ført til den tilstøtende Kiambere-sjøen. Dette førte til nedslamming, noe som påvirket innsjøens lagringskapasitet og dens potensial til å generere elektrisitet.
Dårlig jordforvaltning og ødeleggelse av habitater undergraver det biologiske mangfoldets evne til å resirkulere næringsstoffer og lagre og filtrere vann. På svært forringet jord - uten biologisk mangfold - kan så lite som 5 prosent av den totale nedbøren utnyttes produktivt.
Etter etablering av plantasjen
Etableringen av en mukau-plantasje i Kiambere startet i 2007 med et pilotområde, og siden da har 300 hektar skog blitt etablert. Plantasjen består av tre arter, nemlig Azadirachta indica (neem), gummi arabicum og mukau, som er de dominerende artene.
Bekjempelse av jorderosjon og biologisk mangfold
Jorderosjonen ble kraftig redusert, delvis på grunn av selve treplantingen, og delvis fordi det ble etablert tusenvis av små demninger i raviner for å redusere vannstrømmen og avrenningshastigheten. Disse demningene er enkle å bygge og består av lokale materialer som stein og tre. Kløftene ble kolonisert av gress og ugress og hindret ytterligere erosjon og utvasking av matjord. Denne undervegetasjonen finnes under hele plantasjen og har stimulert forekomsten av insekter og gnagere, noe som igjen har økt forekomsten av fugler, planteetere som små antiloper og rovdyr som slanger. Takket være den døgnkontinuerlige beskyttelsen får den fastboende faunaen være i fred, ingen krypskyting eller ødeleggelse finner sted, og det biologiske mangfoldet er mye større enn før.
Selve innsjøen huser en bestand av flodhester, krokodiller og en rekke arter av vannfugler, deriblant hejrer og skarver. Pelikaner bruker innsjøen under trekket. Forskning har bekreftet at menneskeskapte plantasjer kan være like effektive som naturlige skoger når det gjelder å holde tilbake avrenning og redusere skader fra oversvømmelser. Gresset brukes også som fôr i tørre perioder av nabosamfunnet. Gress, løv og generelt dødt plantemateriale dekker jordsmonnet, slik at jordlivet blomstrer, og jordoverflaten er myk, noe som gjør det lettere for regnvann å trenge gjennom.
Karbonbinding
Skogen binder karbon ved å fange opp karbondioksid fra atmosfæren og omdanne det til biomasse gjennom fotosyntesen. Det bundne karbonet akkumuleres deretter i form av biomasse, død ved, strø og i skogsjorden. Kiambere-plantasjen dekker et område på 300 hektar, noe som viser dens evne til å fungere som karbonsluk.
Oppbevaring av vann og demping av tørkeeffekter
Plantasjen ligger i et tørt og halvtørt område(ASAL) der vannmangel er vanlig. Skogens evne til å holde på vannet er viktig for å bufre effekten av kraftig nedbør og tørke. Skogen kan suge opp overflødig regnvann og frigjøre vannet i tørketiden, noe som gir rent vann og demper effekten av tørke. Dette bidrar til å skape et mikroklima med høyere relativ luftfuktighet enn i naboområdene, som dyrkes i regntiden, men som er tørre resten av året.
